Hans erfaring baserer seg på 44 års prestegjerning hos folk som har kommet skjevt ut, det meste av tiden som fengselsprest ved Ila soningsanstalt som han ble pensjonert fra for tre uker siden. Før det arbeidet han blant annet for Kirkens Bymisjon i Oslo. Noen små glimt fra hans beretning gir knapt noe godt bilde av opplevelsen han ga tilhørerne (som var alt for få i antall):

”Forvaring”  som har overtatt etter tidligere ”sikring” er tidsubestemt, og kan vare livet ut, samtidig som det stilles krav til endring hos den innsatte. Måling av endring er relativt upløyd mark og lite eksakt. Hensikten med forvaring er samfunnsvern. På Ila er det for tiden 125, alle mannlige innsatte. Den største gruppen er ”Voldtekt og andre seksualforbrytelser”. Deretter er det ”Grov vold”. Det er også noen varetektsplasser. Ca. 50% av de innsatte har forvaring. Soningsanstaltens oppgave er tredelt: 1. Sikkerhet, - føre kontroll med den innsatte. 2. Omsorg, det vil si sørge for at de innsatte har det nødvendige for oppholdet i                                       anstalten. (Rom, mat, mosjon og samvær med andre). 3. Rehabilitering

 Han brukte  tid på å presisere at ”Et menneske er mer enn det du ser”, at det må skilles mellom mennesket og menneskets handlinger. At det er vanlig at man stigmatiserer personer etter handlingene og gir dem en ”merkelapp”, som f.eks. ”kriminell” istedet for å betrakte hele mennesket. Han uttrykte det som følgende:

”Den du er er bra nok, men det du driver med er dritt”

Han referte også til boken ”Jeg og du” av Martin Buber, om identitetsdannelse.

Flere spørsmål ble besvart etter et foredrag som gjorde et solid inntrykk.

Publisert av Praveen Sharma 24. januar 2017